Tidsskriftet "Havbruk" - 20 år av mitt liv ... ":
|
| Jeg har alltid likt å skrive - og flaks, eller ulykke, gjorde at jeg kjøpte og drev Tidsskriftet havbruk i en periode på 20 år. Det gikk både opp og ned, men i sum var det både artig og gøy. Dessuten lærte jeg en hel del som jeg ikke kunne ha oppnådd på annen måte. Spesielt var awt jeg lærte å bruke en rekke elektroniske verktøy - som i dag er uunværlige. |
|
|
 |
.............................. |
|
| For HAVBRUK - var båt eneste måte å komme seg rundt på. Derfor en seilbåt - for å være på den mijøriktige siden av fremtiden. Så var det en mer økonomisk måte å reise på, tillot at en kunne skrive og redigere mens stoffet var ferskt mm. Eneste problemet vi hadde var at Kemneren nektet å godkjenne det som et verktøy - som gjorde at jeg ble fordelsbeskatet, hvilket kostet dyrt. Vi publiserte 12 utgaver i året. |
|
|
 |
|
|
| Fiskeoppdrettsanlegg - fiskebur - og brønnbåter var redskapene fiskeoppdrettere brukte for å få det til. På størrelsen ser man lett at dette er storindustri. Brønnbåter var måten å frakte levendefisk til markedet på. |
|
|
|
|
|
|
| Været var ikke alltid det beste men likevel måtte arbeid gjøres. Flytedresser og livvester var en del av arbeidstøyet. |
|
|
 |
|
|
| Lakseoppdrett bidro også til å tenne fantasien til folk flest. Det er en estetisk fisk, lett å håndtere og skaper forventninge hos publikum. Den ble også markesført som chefens valg - som delikatesse. |
|
|
 |
|
|
| Tidsskriftet HAVBRUK dekket alle faser i næringen, fra egg til gaffel. - som også gjorde at vi måtte presentere laks for publikum for å få med oss deres meninger. Her - t.v markdsfører jeg "Sprøstekt røkelaks" som bacon - og min datter står på stand i st supermarked og selger røkelaks på tilbud. Vi lærte en god del av begge prosjektene. |
|
|
